Riddu Riddu 2009 – Tru på oss selv!

Riddu Riddu er ferdig for i år. I år som alle de forgående årene var jeg hjertelig tilstede under festivalen.Festivalen har vokst og i år selv om været ikke var godt og skyene hang tungt nede i Manndalen og regnet var hjertelig til stede under festivalen, så var det publikums rekord. Festivalen har betydd mye for identiteten og troen på vår kultur og er en festival som gir tro på oss selv og også er med på å stille spørsmål med hvem vi er og hvor vi skal.

Å være på festivalen er helt fantastisk. I år var åpningen for meg stort og spesiellt. Åpningen av Nisgaa longhouse av urfolket fra Canada. Fører til at Urfolk knyttes tettere sammen og gjør oss sterkere. Dialogen og det å dele tro på at vi ikke er overmektig over jorden , men at vi må leve i pakt med jorden er et sterkt felleskap vi urfolk har sammen.

Jeg fikk med meg noen konserter, men altfor få, jeg møtte vanvittig mye fantsatiske folk og jeg fikk for få seminarer med meg men, jeg var innom festivalbibliotek som var lagt til  i Nord Troms bibiloktekbuss, der de også hadde skrivekurs. Fantastisk flott og vanvittig bra. Det å satse på bibilotek og at en har fått en helt ny bibliotkbuss i Nord- Troms er ekstremt viktig for befolkningen i Nord Troms. Det å satse på bibliotek er å satse på fremtiden og kunnskap.

Jeg var på religionsseminaret på fredag, et seminar som jeg var en aktiv lytter på, helt til min lille sønn Aksel på tre ikke ville mer og vi måtte forate seminaret. Men, seminaret har fått meg til å tenke igjennom og gått noen runder med meg selv i forhold til Læstadianismen. Den bygda jeg kommer fra har Læstadinismen vært veldig stekt og jeg har vært veldig innvevet i min oppvekst .Jeg mener at det er et tveegget sverd og har egentlig aldri tidligere tenkt mye over hvor sterkt religionen har påvikrket det samiske. Det på godt og vondt. Jeg mener fortsatt mest på vondt.

Årets festivalkunstner var Anders Sunna som er 24 år. Utstillingen hans var sterk og den hadde en sterk beretning om svik, overgrep og misforståtthet som har ført mye bitterhet med seg. En slik utstilling gjør noe med deg og får deg til å love at slikt ikke skal skje igjen.

Riddu Riddu fikk i fjor status som  knutepunktfestival som betyr at den er en  nasjonalt viktig festival.  Vi rød- grønne har styrket festivalen og festivalen har fått den anerkjennelsen den skal ha. Det har vært en vei  å gå for statusen kom og den er velfortjent og noe jeg har jobbet for. Det innebærer statlige midler, men anerkjennelsen er enda viktigere. Jeg sa i fjor at det kom til å bli før og etter knutepunktstatusen og det føler jeg at det har blitt.  Frp var aktivt i mot og stemte i mot Riddu som knutepunktfestival og mot å gi den statlige midler. Det sier alt om partiet Frp.

Jeg håper at neste års Riddu Riddu vil ta opp temaet mobbing. Det er ikke tvil om at det foregår for mye mobbing innenfor det samiske samfunnene. Både i  skolene og ellers i samfunnet.  Det å være homofil i den kystsamiske kulturen ikke enkelt og  vanskligere i det samiske samfunnet enn i samfunnet forøvrig.