Akkurat nå sitter jeg å lytter til debatten om lik finansiering  og behandling av de private og de offentlige barnehagene. Noe SV har jobbet for hele veien. Debatten dreier seg mye fra de rød-grønne partiene om viktigheten av barnehageplass til alle til en rimelig pris og en videre satsning på kvaliteten i barnehagene. Dette får meg bare til å tenke noen år tilbake da jeg var aleneforsørger for min datter i Tromsø, jeg fikk ikke barnehageplass før Kaja var 3 år. Det var en lykke den dagen jeg fikk barnehageplass, det var trygt og det var forutsigbart. Prisen var da omlag 3500 kr. Det har foregått en barnehagerevolusjon under denne Regjeringen. Det å ha innført rett til barnehageplass til en rimelig pris på under 2500,-  er fantastisk!  Samtidlig så skal kvaliteten i barnehagene styrkes yttligere.

Klokken er ett på natten og jeg skal snart inn i Stortingssalen å fortsette debatt på utdanningsområdet. Vi skal i kveld vedta plikt og rett til tidlig innsats i 1.- 4. klasse. Vi innfører i natt plikt for alle kommuner og skoleeiere å gi en tidlig innsats i norsk/ samisk og matematikk. Finansieringen ligger i statsbudsjettet og den vil bli fulgt opp i neste års statsbudsjett med helårsvirkning som betyr omlag 1 milliard kroner i året og som igjen vil bety omlag 2000 flere lærere på 1-4 klassetrinn. For mange barn har ikke lært å lese og har for dårlig tallforståelse, derfor er det et viktig vedtak som gjøres i natt.

Gatasparlament har laget en verson som er verdt å høre.

I dag har transportkomiteen lagt frem sin innstilling til nasjonal transportplan. En transportplan som signaliserer og viser vilje til satsning i nord. Både når det gjelder opprustning av vei, nyinvesteringer og satsning på gang og sykkelveier. Den rødgrønne regjeringen har sagt ja til å utrede jernbane mellom Narvik og Tromsø. Dette er virkelig en merkedag! På verdens miljødag viser den rød-grønne regjeringen  vilje til å satse på klima og miljø.

Jeg er sikker på at en utredning av Tromsbanen vil vise at det er fremtidsrettet å bygge jernbane til Tromsø. Det å få godstrafikk over fra vei til bane vil ha store klimamessige gevinster. Det å bygge bane vil bety mye for regional utvikling og vil knytte regionene våre tettere sammen. Tenk å sette seg på toget fra Tromsø og kunne dra rett ut i slalombakken i Narvik på kun kort tid. Det vil være enklere for folk å jobbe i en region og bo i en annen. Og det vil være viktig for utvikling av turisme. Les også Nordlys .

Nrk -troms/ Finnmark mener at en utredning ikke nødvendigvis innebærer en utbygging, det har de rett i. Men, vi er på vei og jeg er sikker på at en utredning vil vise at det eneste fornuftige vi kan gjøre for fremtiden er å få igangsatt en bygging av Jernbane til Tromsø så fort som mulig. Får SV som vi ønsker så kan vi kanskje alt starte utbyggingen av tromsbanen i 2014.

Tromsbanen er ikke  lengere bare en drøm, men kan bli virkelighet. Jeg synes at vi skal se til Svenskene som nå bygger 45 mil med ny bane gjennom Nord- Sverige. Botniabanen som de bygger har samme lengde som en eventuell ny bane til Tromsø vil ha. Det er virkelig på tide å hoppe etter Svenskene!

5.juni 2009, er en merkedag!

Dette sier Transportkomiteen om Nordområdene og Tromsbanen:

Flertallet mener det er svært bra at det nå skal lages en helhetlig studie som ser på de langsiktige transportbehovene og de ulike utbyggingsalternativene i nord. Flertallet oppfatter at det foreligger mange interessante ideer. Flertallet mener at fiskeeksportens og den øvrige godstransportens behov må vies særlig oppmerksomhet, men vil understreke at også persontransporter og turisme må tas med i de vurderingene som skal gjøres. Flertallet vil understreke viktigheten av å legge opp til en god og grundig prosess også mot våre naboland da en samordning av innsatsen på tvers av landegrensene vil kunne være avgjørende for å kunne få realisert viktige prosjekter.

Flertallet har merket seg at det som en del av dette arbeidet allerede er innledet en dialog mellom Troms fylkeskommune, Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet om hvordan nødvendige grunnlagsvruderinger for å vurdere en mulig jernbaneutbygging fra Tromsø til Narvik eller fra Tromsø direkte til Sverige kan foretas slik at disse kan inngå som et bidrag inn i den helhetlige utredningen som skal foretas. Flertallet vil påpeke at det er sterkt ønskelig at prosessen tilrettelegges slik at de økonomiske RDA-midlene som er avsatt i Troms kan benyttes inn i dette arbeidet. Flertallet har for øvrig merket seg at det allerede i dag går to daglige godstog mellom Oslo og Narvik via Sverige, det såkalte ARE-toget. Det meste av dette godset skal videre nordover, mye til Tromsø.

De de sju kommunene i Nord-Troms bør likebehandles med kommunene i Finnmark. Stortinget bør rette dette opp i kommunalproposisjonen som behandles i Stortinget denne måneden. Disse kommunene er innnefor samme tiltakssone og bør behandles likt. Slik jeg ser det finnes det bare argumeter for å finne en løsning på å likebehandle Nord-Tromskommunene med resten av finnmark.

Det finnes ingen gode argumenter for at det skal være denne skjevfordelingen og at vekstkommunen Alta med omlag 18000 innbyggere skal ha bedre økonomiske vilkår enn Kvænangen aom har omlag 1300 innbygger.

Jeg er helt enig i det nordlys sa i forrige uke i sin leder, det er ikke logisk og st det ikke finnes noen gode argumenter for en slik skjevfordeling.

Forrige uke hadde hadde leder i Skjervøy SV, Ingrid Lønhaug et leserinnlegg hvor hun i sin fortvilelse etterlyser hvem av regjeringspartiene som stopper, eller ikke vil sørge for en likebehandling. Ingrid etterlyste hvem “bjellen” skulle settes på. SV har på sitt landsmøte vedtatt en Nord – Norge uttalelse og i den står det: “Offentlig sektor utgjør en større andel av sysselsettinga i Nord-Norge enn ellers i landet. SV vil prioritere ei ytterligere styrking av kommuneøkonomien. Nord-Norge-tillegget må opprettholdes, og kommunene i Nord-Troms må bli en fullverdig del av tiltaksområdet. ” Hele uttalelsen finner dere her :

“Bjellen” skal ikke settes på SV.

Jeg og SV vil jobbe for at vi får en god løsning på saken.

I går var jeg på besøk på Ungdomshuset Tvibit i Tromsø, som har et spennende og viktig kulturprosjekt sammens med omlag 20 ungdommer i Gaza. Siden det ikke er mulig å komme inn til Gaza eller at ungdommen kan reise ut, foregår alle Workshop arbeidet over nettet. De jobber frem forskjellige kulturprosjekter i Gaza. Dokumentarfilm festival, Triathon, Teater workshop med barns egen historie og Workshop for barn med handicap.  Ungdommen skaper sin egen fremtid gjennom kunst og kultur.

Det er slike samarbeidsprosjekteter som skaper fremtidshåp og vennskap. Koordinatoren og  tolken jeg snakket gjennom  heter Nehal Alfana, ei energisk, kreativ og spennende jente. Ungdommene beskrev situasjonen i Gaza som fryktelig. De mangler alt, arbeid, gode skoler og riktig med mat, men det som er mest prekært nå, er at de unge ikke  må miste håpet for fremtiden.

Deres entydige budskap til verden var :  Dere må åpne grensene.  Verden må tro på oss.  Vi trenger frihet og rettferdighet. Vi trenger hjelp til å utvikle fremtiden vår. Ikke glem oss, det er nå vi trenger dere!

SV har nettopp hatt en delegasjon i Gaza. Det er sterke inntrykk de formidler. Se for eksempel bloggen til Audun Lysbakken.

17. mai fikk sin helt fantastiske start da Alexander Rybak natt til 17. mai vant den internasjonale grand Prix finalen helt overlegent, med en rekordhøy poengsum som ikke kan måle seg med andre. Han har spillt seg inn i alle våre hjerter. Jeg var en av de som satt klistret til skjermen, lo og gråt om hverandre. Hva betyr ikke dette får Norge som musikk-,kultur-, freds- og ikke minst turistnasjon? Det kan bety mye og det bør det.
Om et år skal Norge arrangere den internasjonale Grand prix finalen, tiden er knapp og mye skal på plass. Vi har ikke tid til å ha en drakamp om hvor finalen skal plasseres. Det som er viktig nå er å bruke tiden godt og muligheten den gir oss til å profilere Norge som et helt fantatisk land å bo i. Som et av de mest spennende land å reise til og som en nasjon som jobber døgnet på tamp for fred. Jeg er enig med redaktøren i Nordlys som i dag sier at finalen bør legges til Oslo. Hadde det vært flere år til finalen, hadde det vært fornuftig å tenke Tromsø, men vi har infrastrukturen og kompetansen på plass i Oslo Spektrum. Vi må bruke tiden på hvordan vi kan dra nytte av arrangementet til et årlangt fokus på Norge. Der bør Tromsø og Nord- Norge prioriteres.

Revidert nasjonalbudsjett ble i dag lagt frem av Regjeringen.

Innen høyere utdanning ble det 3000 nye studieplasser nasjonalt. 300 av disse til Universitetet iTromsø. Et veldig høyt antall kom til Tromsø, og det er viktig og riktig. Univerditetet i Tromsø har hatt en høy vekst i antall søkere og forjener hver plass. kompetanse er navet i Nordområdesatsningen!
Lærerutdanning, utdanninger innen helse- og sosial og matematikk/naturfag/teknologi er de prioriterte områdene for nye plasser Det bevilges penger til rundt 800 studieplasser i desentralisert utdanning. Vi vet at mange av disse vil komme til våre Høyskoler og Universitet i Nord Norge.
Det å satse på utdanning og kompetanse i en krisetid, er det eneste som er riktig for å sikre at vi kommer ut av krisen sterkere enn da vi gikk inn.
Å satse på desentralisert utdanning er et viktig tiltak for å sikre lik rett til utdanning i hele landet.
Fagskoleutdanningene får også en økning på rundt 400 plasser i revidert statsbudsjett. Disse utdanningene er attraktive og viktige. Frafall i videregående opplæring er en av de aller støste utfordringene vi har, det vil satses yttligere på å finne tiltak til de som står i fare for eller mister lærligeplassen sin. Jobbing mot frafall i videregående opplæring brukes det 40 millioner på i revidert budsjett..
1 milliard til kommunene i Revidert budsjett er viktig for å styrke velferden i kommunene. 6,5 milliarder i økning til kommunene neste år, vil sikre en fortsatt god utvikling i kommune Norge. Det skal ikke værer tvil om at denne regjeringen satser på skole, barnehage og omsorg.
I perioden 2005 til 2009 har kommunesektoren fått nesten 32 milliarder kroner i økte inntekter.
Siden den rødgrønne regjeringen tok over, har sysselsettingen i kommunene økt med mellom 30.000 og 35.000 flere årsverk. Under den borgelige regjeringen var veksten i sysselsettingen kun mellom 5000 og 10000 årsverk.
Det har blitt 38400 flere små barnekropper i barnehagene. 5200 flere årsverk i skolen og omlag 12500 årsverk i pleie og omsorgssektoren.
Dagen i dag er en gladdag for Troms!

En av de største bekymring en som foreldre har er at ungen din blir mobbet. Redselen for at ungen din skal bli utestengt, kalt, sjikanert og ikke få venner, er så vanskelig at det nesten ikke kan settes ord på. Alt for mange barn opplever nettopp dette. Tenk å måtte stå opp hver morgen med vondt i magen og grue seg til å gå på skolen. Mobbing ødelegger altfor mange barndommer og liv. Derfor er kampen mot mobbing noe som vi må ta alvorlig både voksne og barn.
Tallene som i dag kom fra elevundersøkelsen viser at vi har en liten nedgang i mobbing i skolen. Det går i riktig retning, men det går ikke mye nok ned. For vi må ha en ambisjon om nulltoleranse for mobbing.

I 2008 sa 24 prosent at de var mobbet en sjelden gang eller oftere. I 2009 er det 23,3 prosent.
Elever som opplever mobbing en eller fleire ganger i uken har gått ned fra 5,36 prosent til 5,19 prosent.

Vi har øket innsatsen mot mobbing. Vi fordoblet pengene vi bruker på å få mobbeprogrammer i skolen i forrige budsjett på Stortinget. Dette er programmer vi vet virker. SV har vedtatt i det nye arbeidsprogrammet at SV mener at slike nasjonale programmer skal inn i alle skoler. Jeg håper vi får det til. Systematisk jobbing mot mobbing hjelper.
I den nye lærerutdanningen skal alle lærerstudenter få kompetanse på å motarbeide og stoppe mobbing i skolen.
Vi må alle gjøre det vi kan for å hindre at nye og flere barndommer og selvbilder blir knust.

http://www.youtube.com/watch?v=2VLaqHlDAX8

Høyres landsmøte er over og debatten omkring skolepolitikken har så vidt begynt. Jeg er glad for at skolepolitikk skal være og blir en av de aller viktigste sakene i Stortingsvalget 2009. De ideologiske forskjellene og skolepolitiske løsningene mellom SV og høyresiden kommer tydligere og tydligere frem. Mens Høyre brukte landsmøtet sitt til å diskutere om en ønsket å innføre opptakskrav til elever for å komme inn på ungsomskolen og videregåendeopplæring, griper SV fatt i de grunnleggende årsaken til frafallet i vgo. Frafallet i vgo er skremmende høyt og et stort samfunnsproblem. SV drøfter og gjennomfører tiltak på hvordan vi kan sikre tidlig innsats og gi ungene våre hjelp når de trenger det, med flere lærere og mer tid til å lære å les og skriv.
Det å “dumpe” ungene og la de stå igjen løser ingen problemer, det skaper kun problemer. Men, for en Høyrestatistikk ser det nok bra ut. Frafallet i skolen vil gå ned, samt at det vil kunne være et godt innsparingstilltak.
Når Høyres landsmøte velger å vedta at de ønsker å innføre karakterer i femte klasse. Innfører SV utviklingsamtaler med foreldre og eleven hvert halvår. kompetansen hos lærere om elevvurdering skal styrkes. SV skal sikre at elevene får gode og konkrete tilbakemeldinger om hva som er målene i fagene, hva de skal oppnå og hva de trenger å jobbe bedre med. For at den enkelte elev skal lykkes i skolen må de oppleve høye forventninger fra læreren, eleven trenger oppmuntrende, gode og konkrete tilbakemeldinger på hva en trenger å gjøre for å strekke seg etter neste mål. Å innføre karakterer på små barn, skaper ikke bedre læring og forståelse av faget.For altfor mange vil ikke det bli en motivasjon. Når Høyre sitt landsmøte vedtar at en ønsker å dele inn 5- 6 åringer i grupper etter deres kunnskapsnivå er det hjerterått. Det fører til at en skaper tapere. Det er også slik at alle elever lærer bedre av å gå i en blandet klasse.
Jeg ser frem til valgkampen. Det er slik at SVs skolepolitikk gir resultater. Elevene skårer nå høyere på internasjonale tester enn tidligere. De nye vurderingsprøvene og nasjonaleprøver vi har innført i skolen er et viktig verktøy for lærerne til å se hvor eleven står faglig og kunne sette inn tiltak der det trenges.

For å læring trenger man å oppleve mestring. Mesting skaper lærelyst, men det har ikke Høyre forstått.